Sykefravær og Bradford-faktor: Slik måler du BGM-nøkkeltall riktig

Hvorfor nøkkeltall er fundamentet i ethvert BGM

Uten data, ikke noe BGM – i hvert fall ikke noe som virker på lang sikt. Mange bedrifter starter helseprogrammer på magefølelse: høy stemning blant de ansatte, følelsen av mange fraværsdager, rykter om turnover. Det som mangler, er et pålitelig tallgrunnlag som viser hvor problemet egentlig ligger, og om tiltakene virker.

De tre viktigste BGM-nøkkeltallene er **sykefravær**, **turnoverrate** og **Bradford-faktoren**. Sykefraværet beregnes ut fra de sykdomsbetingede fraværsdagene i forhold til den avtalte arbeidstiden – uttrykt i prosent. Ifølge den offisielle statistikken fra det tyske helsedepartementet (KM1) lå det tyske landsgjennomsnittet på **5,66 %** i 2025. Ligger verdien din varig over dette, er det et klart signal om at det er behov for tiltak. Ligger den varig under, ville det være naivt å anta at alt går optimalt – muligens er det ingen som melder seg syk som burde gjøre det (presenteisme).

Bradford-faktoren: Hyppighet slår varighet

Bradford-faktoren synliggjør det en ren fraværsandel skjuler: Den som er kort syk tre ganger, belaster bedriften mer enn den som er borte i to uker én gang. Formelen er:

**B = S² × D**

Her står **S** for antall fraværsepisoder i betraktningsperioden (f.eks. ett år) og **D** for det totale antallet fraværsdager. Eksempel: Tre sykdomsepisoder på to dager hver gir B = 3² × 6 = **54**. Én enkelt sykdomsperiode over seks dager gir B = 1² × 6 = **6**. Det finnes ingen allmenngyldige grenseverdier; litteratur og praksis setter nivåene ulikt. Vår nøkkeltallsanalyse plasserer verdien for hver person over de siste tolv månedene i fire faste nivåer: **under 50** normal, **50–124** forhøyet, **125–399** høy, **fra 400** kritisk. Dette er veiledende verdier – de sier ingenting om årsaken og erstatter ikke en samtale.

Viktig: Bradford-faktoren er ikke et sanksjonsverktøy, men et tidlig varselsignal. Den bidrar til å identifisere mulige belastningssituasjoner tidlig – før de eskalerer. Verdier per person bygger på sykmeldinger og er dermed helseopplysninger (art. 9 GDPR). Har virksomheten i Tyskland et Betriebsrat (arbeidstakerråd), har det medbestemmelsesrett ved en slik analyse (§ 87 første ledd nr. 6 i den tyske loven om virksomhetsforfatning, BetrVG). Derfor er Bradford-faktoren slått av som standard; den slås bevisst på i registreringen av nøkkeltall når grunnlaget er avklart.

Fra tabell til automatisk analyse

Den vanligste feilen i praksis: sykefravær og Bradford-faktor føres i Excel – med alle de kjente problemene. Manuelle inntastingsfeil, utdaterte eksportdata fra HR-systemet, ingen historisk sammenlignbarhet. Den som vil lage månedlige rapporter, bruker mer tid på datavedlikehold enn på analyse.

Bedre: Rådataene kommer direkte fra HR-systemet – Personio, DATEV eller rexxHR – og analyseres automatisk. Slik oppstår trendkurver på tvers av kvartaler, avdelingssammenligninger og tidlige avviksvarsler, uten at noen må taste inn et eneste tall for hånd. Til ledelsesrapporteringen holder det da med noen få klikk i stedet for en halv arbeidsdag.